Yndisleg saga

Kiðlingurinn sem gat talið upp að tíu

Geitekillingen som kunne telle til ti.

Av: Alf Prøysen

Det var en gang en liten geitekilling som hadde lært å telle til ti. Da han kom til en vannpytt, stod han lenge og så på speilbildet sitt i vannet, og nå skal du høre hvordan det gikk:

- Én, sa geitekillingen.

Dette hørte en kalv som gikk i nærheten og åt gras.

- Hva gjør du for noe? sa kalven.

- Jeg teller meg, sa geitekillingen. - Skal jeg telle deg også?

- Hvis det ikke gjør vondt, så, sa kalven.

- Det gjør det vel ikke, stå stille, så skal jeg telle deg også?

- Nei, jeg tør ikke, kanskje jeg ikke får lov av mora mi engang, sa kalven og trakk seg unna. Men geitekillingen fulgte etter, og så sa han:

- Jeg er én, og du er to, 1-2.

- Mo-er! rautet kalven og begynte å gråte, og så kom mora til kalven, og det var selveste bjellekua på garden.

- Hva er det du rauter for? sa bjellekua.

- Geitekillingen teller meg! rautet kalven.

- Hva er det for noe? sa bjellekua.

- Jeg teller, sa geitekillingen. - Jeg har lært å telle til ti, jeg gjør bare sånn: Jeg er én, kalven to, kua tre, 1-2-3.

- Å, nå telte han deg også! rautet kalven.

Og da bjellekua skjønte det, ble den sint.

- Jeg skal lære deg å gjøre narr av kalven min og meg! Kom, kalven min, så tar vin’n.

Og så satte bjellekua og kalven rett på geitekillingen, og han ble så redd at han spratt høyt opp i lufta og pilte av gårde bortover enga, og kua og kalven etter.

Borti utmarka stod oksen og grov løs store grastuer med hornene de geitekillingen og kalven og kua kom settende. - Hvorfor jager dere den vesle geitekillingen? spurte oksen.

- Han teller oss, rauter kalven.

- Men vi skal ta’n, sa bjellekua.

- Jeg er en og kalven er to og kua er tre og oksen fire, 1-2-3-4, sa geitekillingen.

- Å, nå telte han deg også, rautet kalven.

- Han kan bare prøve, brølte oksen og ble med de andre for å ta geitekillingen.

Etter veikanten gikk det en hest og åt da alle dyrene kom farende forbi.

- Det var da svært til fart, sa hesten.

- Vi skal ta geitekillingen, sa kua.

- Han teller oss, rautet kalven.

- Og det får’n ikke lov til, brølte oksen.

- Åssen gjør han det da? sa hesten.

- Jeg gjør bare sånn, sa geitekillingen. - Én for meg og to for kalven og tre for kua og fire for oksen og fem for hesten, 1-2-3-4-5.

- Å! Nå telte han deg også! rautet kalven.

- Bare vent du, raggetassen! vrinsket hesten og galopperte bortover veien sammen med de andre for å ta geitekillingen.

I grisebingen lå det et stor purke og sov da følget for forbi.

- Svært til hastverk dere har da, sa purka.

- Vi skal ta geitekillingen, sa kua.

- Han teller oss, rautet kalven.

- Og det får’n ikke lov til, brølte oksen.

- Han kan bare vente, vrinsket hesten.

- Åssen gjør’n når’n teller da? spurte purka.

- Jeg gjør bare sånn, sa geitekillingen. - Én for meg og to for kalven og tre for kua og fire for oksen og fem for hesten og seks for purka. 1-2-3-4-5-6.

- Å! Nå telte han deg også, rautet kalven.

- Det skal bli verst for’n sjøl, sa purka og brakk løs en planke i gjerdet med trynet sitt og satte etter de andre. Det gikk over stokk og stein og gjennom mo og myr, og så kom de til ei elv, og ved brygga lå det ei lita skute, og ombord på skuta var det ei katte og ei bikkje og en sau og en hane. Katta var kokke, sauen var byssegutt, hanen var skipper og bikkja var los.

- Stopp en halv! gol hanen da han så alle dyrene som kom hulter til bulter bortover veien. Men det var for seint. Geitekillingen tok spenntak i bryggekanten og spratt ombord med alle de andre dyrene etter seg, og så røk ankerkjettingen, og så begynte skuta å seile utover dit elva var djupest. Men da ble hanen redd.

- Kom og hjelp, gol hanen. - Skuta synker!

Da ble alle dyrene redde, men så skreik hanen igjen: - Er det noen av dere som kan telle?

- Jeg kan! sa geitekillingen.

- Da får du skynde deg å telle hvor mange vi er ombord. Skuta kan bare ta ti passasjerer.

- Skynd deg å telle! sa de andre dyrene.

Og så telte geitekillingen.

- Én for meg, to for kalven, tre for kua, fire for oksen, fem for hesten, seks for purka, sju for katta, åtte for bikkja, ni for sauen og ti for hanen. 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10.

Hurra for geitekillingen! ropte alle dyrene, og så seilte de over til den andre elvebredden og gikk i land. Men geitekillingen ble igjen ombord som tellemester, og hver gang hanen skulle frakte noen over elva, stod geitekillingen ved landgangen og telte til ti.

Tónleikar 16. nóvember

Fréttir frá ADHD samtökunum - 3. nóvember 2008

Caritas tónleikar 2008 til styrktar ADHD samtökunum.

Sunnudaginn 16. nóvember í Kristskirkju við Landakot kl. 16:00.

Fram koma Kristján Jóhannsson tenór, Hulda Björk Garðarsdóttir sópran og Eyjólfur Eyjólfsson tenór. Guðný Guðmundsdóttir fiðla, Hulda Jónsdóttir fiðla, Bjarni Frímann Bjarnason víola, Gunnar Kvaran selló, Eiríkur Örn Pálson trompet, Einar Jóhannesson klarinett, Dougla A. Brotchie orgel, Vox Feminae, stjórnandi Margrét Pálmadóttir. 
Miðaverð er kr. 5000. Forsala aðgöngumiða er í Pennanum Eymundsson í Austurstræti og Kringlunni, á skrifstofu ADHD samtakanna Háaleitisbraut 13 og á skrifstofu Kaþólsku kirkjunnar Hávallagötu 14-16. Miðasala verður einnig við innganginn.  

 

Frá Noregi

Bruni í Björgvin

Gategutt

Denne flotte teksten av Rudolf Nilsen våknet opp i tankene mine i dag.

Lillebjørn Nilsen har laget en melodi til den.

   

Gategutt 

  Jeg kom til verden i en murstensgård  
  og blev en gategutt.  
  Og ingen gategutt er født i går.  
  Han finner tidlig både skyteskår  
  og krutt.  

  Jeg har en sang, en liten enkel sang:  
  Jeg er en gategutt.  
  Og den har verget mig så mangen gang,  
  og ofte har den reist sig i sin klang  
  og skutt.  

  Den er min tross, den er min tro og drøm:  
  Jeg er en gategutt.  
  Og den er hatets sang, en elv i strøm,  
  og kjærlighetens vise, ung og øm,  
  til lutt.  

  I krematoriet skal min hvite ild  
  tilslutt,  
  når hjertet flammer i det siste spill,  
  forkynne stolt for den som lytter til:  
  Jeg var en gategutt.  

 

     

Trist

Det er ikke til å tro at det er sant.

Kansje dette  klosettbilde ville  passe bedre til artikkelen.
Det heter: Det perfekte kontor.

Vanrækti konuna á klósettinu

Breytt útlit

http://www.nrk.no/

Karadzic fyrir dómara í dag

Góður félagskapur

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/ryfylke/1.5997328

Grisen og levemåten hans

 
Når folk gjentar samme løgnen gang på gang ender det med at de tror på sin egen løgn.
Det norske folkeeventyret om grisen som ville få dom for en bedre levemåte kom opp i tankene mine og spesielt hvordan eventyret endte.

                                               Grisen og levemåten hans
Det var engang grisen var lei av levemåten sin, og så fikk han for seg at han skulle til tings og få dom for en annen levemåte - han fikk friste lykken han som andre, enten det ble til det tynne eller det tykke.

"Hva er det du har å klage over?" spurte skriveren.

"Å jeg er så lei av levemåten min, far," sa grisen. "Hesten får havre, og kua får meldrikke, og så ligger de tørt og godt i bås og spiltau attpå. Og jeg får ikke annet enn skuler og skyllevann; om dagen vasser jeg i søle, og om natten ligger jeg og ruller meg i lort og våt halm. Er det rett og rettferdighet i slikt, skriver?" spurte han.

Nei, det syntes skriveren kunne være noe i, og så lette han i bøkene sine, og ga ham dom for en annen levemåte: "Det er ulikt du skal ha det så mye strengere," sa han; "fra nå av skal du få hvete og erter, og sove i silkeseng."

Ja, grisen takket, og var så glad at han visste hverken natt eller dag. Og hele hjemveien gikk han og mullet og smågryntet: "Hvete og erter, og ligge i silkeseng! Hvete og erter, og ligge i silkeseng! Hvete og erter, og ligge i silkeseng!"

Veien gikk mellom noen skograbber, og oppi et av holtene lå reven og lydde på. Og han skulle nå straks ut igjen med fantestykkene sine, vet du. Og så til å pipe, fint og gnelt: "Skuler og rask, og ligge i boss!"

Grisen brydde seg ikke om det han; holdt på med sitt: "Hvete og erter, og ligge i silkeseng!" Men det drev på; "skuler og rask, og ligge i boss! Skuler og rask, og ligge i boss! Skuler og rask, og ligge i boss!" Og til slutt så ség det i grisen, og før han visste av det, tok han til å lye og ta etter.

Da han så kom hjem, spurte de hvordan det hadde gått på tinget; "fikk du dom for en likere levemåte?" sa de.

"Ja-vel, ja-vel," sa grisen; "skuler og rask, og ligge i boss! Skuler og rask, og ligge i boss!"

Marsjkonkurransen

Denne revysangen opptrådte vi med til avslutningen på husmorskolen i Trondheim i 71.

Teksten dukker av og til opp i tankene når folk beskriver sine gåturere ute i naturen. Det er synd at Eva bloggvenninde ikke forstår norsk.

Marsjkonkurransen

Tekst: Finn Bø

Melodi: Carstein Carlsen

Her kommer fru Gurine Huskerud,

Som seira i marsjen rundt Buskerud,

Og alle sportens venner kjenner henner.

For jeg og hu Nelly med lokken, som sitter

i kassa hos Pettersen var favoritter,

Vi gikk fra gutter og fra voksne menner.

Og vi gikk og gikk, og gikk og gikk

Og gikk og gikk, og gikk og gikk!

Vi starta en dag fra bassenget på Kampen

Og jeg og hu Nelly vi satte opp dampen,

Et fond av kraft og ynde i forening!

Hu Nelly var vant til å gå ifra mannen,

Og sjæl har jeg av og til gått fra forstanden,

Så jeg skal si deg at vi lå i trening.

Og vi gikk og gikk, og gikk og gikk

Og gikk og gikk, og gikk og gikk!

Vi gikk så det vugget og gynget og disset

Og gnaget og saget og gnudde og gnisset.

Ved harestua gikk jeg av meg skoa.

Jeg visst' ikke om det var kveld eller morran,

Og beina var vridd rundt med hælene foran,

Jeg mistet tåa oppved Roa.

Men jeg gikk og gikk, og gikk og gikk

Og gikk og gikk, og gikk og gikk!

Det revna korsetter, og feite brunetter

Ble magre blondiner et par timer etter,

Det rant av kosmetikk og rouge og sminke,

Og tjafser av hår hang det rundt om på tærne,

Til slutt var det flere som krabba på knærne,

Og enkelte som bare kunne hinke.

Men dem gikk og gikk, og gikk og gikk

Og gikk og gikk, og gikk og gikk!

Ved "Slaktern" der gikk jeg forbi hu Tonetta

Med to halve baier som dingla i fletta,

Med biff i hånd og margarin i håret.

Hu gikk ut om morran som Venus fra Milo,

I Nordmarka lå det igjen åtte-ti kilo,

Og skinka var blitt rene fenalåret.

Men hu gikk og gikk, og gikk og gikk

Og gikk og gikk, og gikk og gikk!

Jeg pressa meg og kom forrest i flokken,

Nå halte jeg inn på a' Nelly med lokken,

Med tunga ut av halsen, halvt i svime.

Jeg så til min glede at nå var a' sliten,

Ved Songsvan der fikk a'' Nelly en liten,

Så hu ble hefta bortimot en time.

Men hu gikk og gikk, og gikk og gikk

Og gikk og gikk, og gikk og gikk!

Ved Gaustad stod ungene mine å skreik,

Han Krestian var mager, han Oskar var bleik,

Dem gråt og ropte:"mamma, vær velkommen!

Nå har'n lillegutt drukket det blekket som finns,

Og 'n pappa har gnaga opp beinet til'n "Prins",

Og vi har knaska koksen inni ommen!"

Men jeg gikk og gikk, og gikk og gikk

Og gikk og gikk, og gikk og gikk!

Jeg var nummer to da jeg gikk over målet

Med muskler i beina så harde om stålet,

Med fuglebryst og rank og slank om taljen.

Hu Nelly ble diska fordi at hun juksa,

Hu gikk med spiralfjær inni i buksa.

Og så fikk jeg den store gullmedaljen

12 sider med bilder

I påsken har jeg nesten ikke til å være i hus med. Jeg har sittet ved computeren i flere dager og jobbet med foto og har satt inn 12 sider med bilder på hjemmesiden min:  www.heidistrand.com der er link til bildene.
Det er så moro når man til slutt  har funnet ut hvordan teknikken fungerer.